Fra kaos til klarhet: Slik finner du retning

Har du kjent på følelsen av å ha kalenderen full, men likevel føle deg tom? Som om du løper fortere og fortere, men ikke helt vet hvorfor? For mange høypresterende kvinner og ledere, er dette en usynlig hverdag: de er flinke, og ansvarsfulle, men innsiden føles ikke like stødig. Når man blir dratt i alle retninger, blir det nesten umulig å vite hvilken retning som faktisk er riktig.

Hvorfor tankene ikke kan tenke deg ut av kaos

Det første vi gjør når vi mister retning, er å prøve å tenke hardere. Vi lager pros & cons-lister, googler (eller ChatGPT'er), diskuterer og analyserer. Problemet er at hjernen vår kan ikke gi oss ekte klarhet når nervesystemet (og kroppen) er i stressmodus. Da blir tankene farget av uro og frykt. Du ser problemer, ikke muligheter. Du ser hva som kan gå galt, ikke hva som føles riktig. Du tenker smalt og kort, ikke bredt og langt.

Det som kanskje er litt overraskende er at et klart hode ikke starter i hodet. Det starter i kroppen.

Kroppen som kompass

Kroppen vår gir oss signaler hele tiden:

• Magen som strammer seg når du sier “ja” til noe du egentlig ikke vil.

• Skuldrene som hever seg i møter med høyt press.

• Den lette følelsen i brystet når du er på rett vei.

  
  

Problemet er at de fleste av oss har mistet evnen til å lytte. Vi kjører på autopilot, og lar hodet styre mens kroppen roper i kulissene. Å finne retning handler derfor ikke om å regne ig tenke deg frem til svaret. Det handler om å stoppe lenge nok til å høre signalene.

Stillhet skaper retning

Når du gir kroppen ro, skjer flere ting. Kroppen mykner og tankene klarner. Intuisjonen får vokse frem. Det neste skrittet blir synlig. Ofte trenger du ikke en 10-års plan. Du trenger å vite det neste riktige steget akkurat nå.

Fra kaos til klarhet steg for steg

Hvis du vil finne retning midt i kaos, prøv dette enkle løpet:

1. RESET: Beveg kroppen i 3–5 min (rist, gå fort, pust kraftig).

2. REALIGN: Sett deg eller legg deg ned, pust rolig i 5 min.

3. RECLAIM: Still deg selv ett spørsmål: “Hva kjennes lettere nå?”

Ikke tenk stort. Det er de små lettelsene som peker ut den store veien.